VELKOMMEN TIL OSS!

Fysioterapi for barn og unge

Fysioterapi for barn og unge har som mål å bevare eller bedre barn og unges funksjonsevne. Behandlingen skal gi velvære og livskvalitet, og kompensere for funksjonssvikt.

Alle fysioterapeuter som arbeider med barn og ungdom har en fireårig grunnutdanning. Det teoretiske grunnlaget for fysioterapi bygger på de medisinske basalfagene. Dette er teorier om motorisk læring og pedagogiske og psykologiske læringsmodeller.

Mange fysioterapeuter har i tillegg etter- og videreutdanning innenfor barne- og ungdomsfysioterapi.

Dry needling - behandling med nåler

Hva er intramuskulær stimulering?

IMS eller intramuskulær stimulering er det samme som mange kaller "Triggerpunkt" behandling med akupunkturnåler. Dette er ikke kinesisk akupunktur men en vestlig medisinsk nålebehandling av triggerpunktene.

Man kan tenke seg at man ved massasje klarer å påvirke de øvre delene og til dels midtre partiene av en muskel. Med IMS kan man nå helt ned til "triggerpunkter" som sitter i dypet.

Man benytter sterile engangs akupunkturnåler som føres inn under huden. Her beveger fysioterapeuten nålen inn og ut av muskelen og leter frem spenningspunkter i muskelen.

Hva skaper "triggerpunkter"?

Man kan tenke seg at "triggerpunkter" er lokale spenninger eller muskelknuter som sitter i musklene. Det kan være en overbelastet muskel hvor sirkulasjonen har blitt blokkert eller muskelen har krampet seg i et forsøk på å hindre at et ledd blir skadet. For å få de til å løsne så benytter vi akupunkturnåler til å treffe dem. Ofte opplever man at muskelen "hopper" litt når man treffer spenningene og i mange tilfeller oppleves muskelen som litt sår noen timer etterpå. Dagen etter er dette borte.

Vi ser da at dette løser opp de små spenningene som sitter lokalt i muskelen og som setter i gang krampene og smerten. Man tror at nålene gir en overstimulering av de små nervefibrene som danner et nettverk i muskelen. På denne måten mottar hjernen en strøm av impulser fra dette området som gjør at det opprinnelige smertesignalet "glemmes".

Gjør behandlingen vondt?Nålene kan benyttes til å behandle smertetilstander i muskler på hele kroppen. Generelt kan man si at nålen kan føres smertefritt inn i muskler som ikke er stramme og symtomgivende. En kortvarig smerte oppleves idet nålen treffer områder i muskelen som er spesielt stramme og sensitive for stimulering. Det er nettopp disse områdene vi vil at nålen skal treffe, så man slipper ikke unna litt ubehag når man behandles med nåler. Denne smerten er ekstremt kortvarig og forsvinner i det øyeblikket fysioterapeuten tar ut nålen igjen.

Typiske behandlingsområder/indikasjoner

Typiske behandlingsområder som fysioterapeuten benytter nålene er ved spenninger i øvre rygg og nakkemusklene. Ved triggerpunkter mellom skulderbladene. Ved overbelastninger i lår og leggmuskler som gir "strekk" plager i aktivitet. Ved smerter i ledd som ikke kan forklares med noe patologi i leddet. Ved nattlige leggkramper. Ved nakkekink og ryggkink.

Hvor kan nålene benyttes?

Nålene kan benyttes til å behandle smertetilstander i muskler på hele kroppen. Mest vanlig er det å benytte dem til å behandle muskler i nakke, rygg, lår og legg. Dette har sin naturlige sammenheng med at det er oftest disse musklene som skaper problemer for oss mennesker. Det er imidlertid ikke noe i veien for å behandle muskler andre steder på kroppen også.

Finnes det bivirkninger?

Behandlingen er uten alvorlige bivirkninger, og det er ikke forbundet med noen nevneverdig risiko. Eneste reaksjon man kan forvente seg er at muskelen som behandles ofte blir litt støl i noen timer etterpå, før dette går bort av seg selv.

En annen bivirkning er at noen i sjeldne tilfeller opplever svimmelhet og kvalme underveis eller etter en behandling. Denne reaksjonen er ikke knyttet til noen fysiologisk farlig effekt, men en reaksjon på pasientens angst og redsel for å bli stukket med nåler.

Man skal imidlertid ikke gå til ufaglært terapeut da sikkerheten i stor grad er knyttet til fysioterapeutens grundige kunnskap om kroppens anatomi, og kunnskap om strukturer som ikke skal penetreres med nåler.

Mulige farer knytter seg til episoder hvor terapeuten setter nålen for dypt slik at den treffer vitale organer. Nr1Fysioterapi sine autoriserte fysioterapeuter har nødvendig kunnskap og teknikk til å unngå dette.

Ulike Teknikker:

Man benytter ulike teknikker ut fra diagnose:

• Deaktivering av triggerpunkter med overfladisk nåling
• Deaktivering av triggerpunkter med dyp nåling
• IMS
• Bruk av elektrisk stimulering av nåler

Subcutan behandling. Teknikk utviklet av dr.med Peter Baldry Deaktivering av triggerpunkter med overflatisk, subcutan behandling. A-delta nerve fibrene er målet for behandlingen. Disse sender signaler til bakhornet, hvor en inhibitorisk reaksjon oppstår. En sikker og lite smertefull behandling.

Dyp behandling Intramuskulær behandling. Deaktivering av triggerpunkter ved å sette nålene mest mulig presist inn i punktet. Multippel single twich respons behandling. Leter med nålen intramuskulært i triggerpunktene, man utløser flest mulige single twich responses.

Elektroterapeutisk stimulering Med nålen i triggerpunktet setter man elektroder på nålene og stimulerer med et TENS apparat.

Fysioterapi

Fysioterapi er en klinisk og forebyggende virksomhet som utøves av fagpersoner med offentlig godkjenning/autorisasjon. Fysioterapi inngår i rehabilitering og habilitering. I kommunehelsetjeneste er fysioterapi en lovpålagt tjeneste (Jf. Lov om helsetjenester i kommuner av 1982) Fysioterapeuter har rett til å undersøke og behandle uten henvising fra lege og annet helsepersonell.

Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap, og en erkjennelse av at ulike faktorer bidrar til opprettholdelse av helse, og likeledes til smerte og funksjonsnedsettelse. I tillegg til skader og sykdommer, kan livssituasjon og erfaringer, samt sosiale og kulturelle forhold føre til plager og funksjonsnedsettelse, idet fysiske og psykiske belastninger nedfelles kroppslig. I dette ligger at kroppens ulike deler, kropp – person og kropp – samfunn påvirker hverandre gjensidig.

Denne forståelsen sammen med praktisk/klinisk kunnskap danner grunnlag for vurdering av hvordan sykdom og plager i bevegelsesapparatet kan oppstå, behandles og forebygges. Teoretisk og praktisk/klinisk kunnskap danner grunnlag for forståelse av sammenhenger når det gjelder smerter, plager og funksjonsproblemer, samt hvordan dette virker inn på funksjonsevne og livskvalitet.

Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak individuelt eller i gruppe. Sentrale elementer i denne prosessen er:

• 1. Gjennomgang av sykehistorie (inkludert sosiale forhold og forventninger).
• 2. Kartlegging av hva pasienten/brukeren kan/ikke kan av dagliglivets aktiviteter/funksjoner.
• 3. Detaljert bevegelsesanalyse av helhetlige funksjoner og deler av disse.
• 4. Spesifikke undersøkelser og tester.
• 5. Vurdering av pasienten/brukerens ressurser og endringspotensial.
• 6. Vurdering av mulig sammenheng mellom de ulike funn – problemer og ressurser – hos pasienten/brukeren. Vurderingen danner grunnlag for å si hvorfor pasienten/brukeren har smerte eller funksjonsproblemer.
• 7. Diskusjon med pasienten/brukeren og fastsetting av mål på kort og lang sikt.

Fysioterapeutisk undersøkelse og behandling er samhandlingssituasjoner hvor den fysioterapifaglige utførelsen er vevd inn i ulike kommunikasjonsformer – både verbale og kroppslige. Fysioterapeuten behandler individuelt og gruppevis. Forskjellige behandlingskonsepter, metoder, teknikker, grep, samt informasjon og veiledning benyttes. Målet er å fremme endringsprosesser hos pasienten/brukeren for å fjerne eller lindre smerte, bedre eller opprettholde funksjonsevnen både på kort og lang sikt. I dette arbeidet vektlegges pasientens aktive deltakelse.

Fysioterapeutene evaluerer kontinuerlig resultatene av behandlingen og tilpasser tiltakene ut fra vurdering av pasientens reaksjoner, kroppslige endringer og muntlige tilbakemeldinger i prosessen. Både undersøkelse, funksjonsvurdering og behandling dokumenteres i journaler og rapporter.

Både i forebygging og behandling/rehabilitering/habilitering legges det vekt på at mennesket kan ta i bruk sine fysiske, psykiske og sosiale ressurser.

Det er sentralt at omgivelsene tilrettelegges for menneskelig utfoldelse og at utvikling av helseplager forebygges. I det forebyggende arbeidet tas det utgangspunkt i både funksjonsundersøkelse og funksjonsevne i forhold til omgivelsenes krav, med søkelys på tilpasninger og tilrettelegging. I arbeidslivet har fysioterapeuten en rådgivende og veiledende funksjon når det gjelder arbeidsplassens utforming, arbeidsutstyr, organisering og tilrettelegging av arbeidet og funksjonell kroppsbruk.

Dette for å bidra til å skape helsefremmende arbeidsplasser og forebygge muskel- og skjelettplager.

Det er også fysioterapi når fysioterapeuter bruker sin kompetanse til å påvirke samfunnets strukturer og beslutninger, slik at befolkningens mulighet til å leve et fysisk aktivt liv blir ivaretatt og forsterket.

Om fysioterapivirksomhet

Fysioterapi utøves i henhold til Helsepersonelloven og NFFs etiske retningslinjer. Virksomheten foregår på ulike arenaer:

Primærhelsetjenesten

• 1Privat praksis
• 2Kommunale stillinger knyttet til skole, helsestasjon, barnehage
• 3Rehabiliteringsinstitusjoner
• 4Syke- og aldershjem
• 5Hjemmebaserte tjenester

Spesialisthelsetjenesten

• 1Sykehus og institusjoner på 2. og 3. linjenivå.

Bedrifter

Virksomhetsområdene gjenspeiler ulike fagområder som vektlegger til dels forskjellige forhold i sin praksis. For å sikre kvalitet innenfor ulike fagområder etablerte NFF i 1989 en intern ordning for godkjenning av spesialister. For å bli spesialist MNFF kreves det to og et halvt års etter- og videreutdanning eller mastergrad med en fordypning innen spesialistområdet, og særskilte krav til praksis. Det godkjennes spesialister innen følgende områder:

• Allmenn fysioterapi
• Barne- og ungdomsfysioterapi
• Helse- og miljøarbeid
• Idrettsfysioterapi
• Manuellterapi
• Onkologisk fysioterapi
• Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi

Rehabilitering med fordypning i

• 1geriatrisk og gerontologisk fysioterapi
• 2hjerte- og lungefysioterapi
• 3nevrologisk fysioterapi
• 4obstetrisk og gynekologisk fysioterapi
• 5ortopedisk fysioterapi
• 6reumatologisk fysioterapi

Forskning og fagutvikling i fysioterapi foregår på universitet, høgskoler, andre forskningsinstitusjoner og i praksisfeltet. Det legges vekt på å beskrive og analysere hva som skjer i ulike former for fysioterapivirksomhet og evaluere hva slags intervensjoner som er hensiktsmessige ut fra pasientens situasjon og muligheter for funksjon. Det er sentralt å videreutvikle den teoretiske forståelsen av kropp, sykdom og funksjon, dokumentere hva slags intervensjoner som hjelper brukere/pasienter med ulike funksjonsproblemer samt utvikle egnede måleredskaper som er sensitive både i forhold til bevegelseskvalitet og -kvantitet.

Publikumssupplement

Om fysioterapeuten

Norske fysioterapeuter er høgskole/universitetsutdannede fagpersoner som er offentlig godkjente. Fysioterapeuten er pliktig til å drive sin virksomhet i tråd med Helsepersonelloven og NFFs etiske retningslinjer. Fysioterapi er forankret i praktisk og teoretisk kunnskap. Anerkjent naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap utgjør det teoretiske grunnlaget.

Fysioterapeuten har inngående kjennskap til kropp, sykdom og funksjon. Dette danner grunnlag for å forstå hvorfor smerter, plager og sykdom oppstår og på hvilken måte dette kan gi funksjonsproblemer. Fysioterapeuten har kunnskap om hvordan dette kan behandles og forebygges. Fysioterapeuten er pliktig til å holde seg faglig oppdatert.

Om behandlingen

Du skal bli møtt med respekt for grunnleggende menneskerettigheter og humanistiske verdier som medfører prinsipper om medbestemmelse, likeverd, informert samtykke og personlig integritet. Fysioterapeutens undersøkelse og behandling tilpasses den enkeltes situasjon og bygger på allment aksepterte faglige normer.

Om undersøkelsen

Du skal bli grundig undersøkt, og følgende vektlegges:

• 1din sykehistorie, oppfatning av plagene og sosiale forhold helhetlig vurdering av kroppen relatert til de plagene og funksjonsproblemene du kommer med
• 2spesifikk undersøkelse og vurdering av de deler av kroppen som er relatert til plagene og funksjonsproblemene
• 3fysioterapeutens vurdering av sammenhengen mellom funn som fremkommer i funksjonsundersøkelsen og dine ressurser

Om behandlingen

Du skal få informasjon om fysioterapeutens vurdering av hva plagene/funksjonsproblemene skyldes og om hva slags virkning fysioterapi kan ha. Behandlingen legges opp i samråd med deg på bakgrunn av undersøkelse og funksjonsvurdering, samt i forhold til totalbelastning (hjemme, jobb, fritid). Aktive behandlingsformer vektlegges. Kortsiktige og langsiktige mål for behandling diskuteres og konkretiseres.

Medisinsk akupunktur

Akupunktur er en opprinnelig kinesisk behandlingsform hvor man stikker tynne stålnåler i visse punkter for å stimulere kroppen med mål om å gjenopprette homeostase og helse. Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) utgjør en egen forklaringsmodell som er et resultat av årtusener med erfaring, kinesisk kultur, filosofi og virkelighetsforståelse.

Systemet definerer helse og sykdom ut fra balanse og ubalanse i kroppens energisystem/funksjonskretser.

Det finnes flere nevrofysiologiske virkningsmekanismer for observerte effekter av akupunkturbehandling. Når man stimulerer visse kroppsområder med nålene, initierer man en feedback-effekt på det afferente nervesystemet til forskjellige deler av sentralnervesystemet, og man får en effekt fra spinalt til corticalt nivå, inkludert aktivering av det nevroendokrine systemet og regulering i deler av det autonome nervesystemet. Risikoen for bivirkninger av akupunkturbehandlingen er funnet å være lav.

Dokumentasjonen av akupunktur som effektiv behandling for forskjellige tilstander har vært økende, og den sterkeste evidensen er for postoperativ kvalme, kronisk knesmerte og langvarige korsryggsmerter. Norske studier har vist effekt av akupunktur ved cystitt, patellofemoral smerte og menopausale symptomer.

Dokumentasjonen på effekten av akupunktur ved langvarige korsryggsmerter har medført at akupunktur er tatt inn i ”Nasjonale retningslinjer ved korsryggsmerter” i Norge. (11)

Akupunktur som terapeutisk metode er økende utenfor og innenfor det offentlige helsevesen.

Norheim et al har undersøkt holdninger til og erfaringer med akupunktur hos norske leger (uavhengig av spesialitet), medisinstudenter og befolkningen generelt (12-13). Rundt en tredel av legene ville anbefale akupunktur til deres migrene-pasienter. En av fem i den generelle befolkning hadde forsøkt akupunkturbehandling for egen sykdom, hovedsakelig for lidelser i muskel-skjelett-apparatet. I en spørreundersøkelse blant 111 norske allmennpraktikere med utdanning i akupunktur fant Aanjesen et al at 60% brukte akupunktur i behandlingen i sin praksis, og rundt halvparten brukte akupunktur som behandlingsform i mer enn 5% av konsultasjonene (14)De mest brukte indikasjoner var muskel-skjelettsmerte, migrene og tensjonshodepine.

Medisinsk akupunktur skiller seg fra klassisk akupunktur i det at det hovedsakelig utføres av autorisert helsepersonell med minimum bachelorutdanning (Lege, fysioterapeut, kiropraktor, sykepleier, tannlege)

Utøvere av medisinsk akupunktur vil vektlegge vitenskapelig dokumentasjon for prioritering av behandlingsvalg.

Man vil vektlegge kunnskap om nevrofysiologiske forklaringsmodeller på observerte effekter.

Utgangspunktet for akupunkturbehandling vil være at en vestlig medisinsk diagnose ligger i bunn, og at behovet for vanlig konvensjonell medisinsk behandling er avklart.

Medisinsk akupunktur søker å integrere akupunktur som metodikk i vanlig medisinsk praksis der det er vitenskapelig dokumentasjon for effekter, og et definert behandlingsbehov.

Manuellterapi

Manuellterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeuter undersøker, vurderer og behandler plager i muskel-/skjelettsystemet for å gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner.

De kan differensialdiagnostisere, det vil si skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett

og andre farlige sykdommer med samme symptomer (for eksempel brudd, skader, kreft eller inflammasjon).

Manuellterapeuter er primærkontakter, og de kan i undersøkelsen henvise til bildediagnostikk (røntgen/MR/CT) og til legespesialist. Som del av behandlingen kan manuellterapeuten henvise til fysioterapi. Du trenger ikke henvisning fra lege.

Manuellterapeut kan også sykmelde.

Hvilke pasienter behandler en manuellterapeut?

Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel:

• Hodepine, svimmelhet. Kjeveplager
• Nakke- og skulderplager
• Armplager: tennis- og golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser. Carpaltunnelsyndrom
• Ryggplager: lumbago, isjias
• Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
• Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
• Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt
• Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
• Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

Hva gjør en manuellterapeut?

Undersøkelse: Manuellterapeuten gjennomfører en grundig fysisk undersøkelse for å kunne stille en klar diagnose for årsaken til smertene. Manuellterapeuten gir deg informasjon om tilstanden. Hvis det er nødvendig for å finne årsaken til smerten, henviser manuellterapeuten til røntgen/MR eller legespesialist.

Behandling: Manuellterapeuten gir råd om hvordan du skal forholde deg til plagene dine og instruksjon om hva du kan gjøre selv. Manuellterapeuten kan gi deg smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene.

Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole. Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne.

Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling.

Neurac slyngeterapi

Redcord tilbyr en ny og oppsiktsvekkende behandlingmetode for muskel- og skjelettplager som kalles Neurac (nevromuskulær aktivering).

Målet er å aktivere inaktive og svake muskler, redusere belastning på øvrig muskulatur og derved oppnå smertelette og funksjon. Behandlingsformen består av spesialutviklede øvelser og teknikker utført i Redcord slynger, og har vist å kunne oppnå umiddelbar effekt og langvarig bedring for en lang rekke vanlige plager slik som:

• Ryggsmerter / Korsryggsmerter (f.eks. hekseskudd, lumbago)
• Prolaps
• Nakkeplager / Stiv nakke / Hodepine
• Skuldersmerter
• Impingement syndrom skulder
• Musearm (Tennisalbue)
• Whiplash / Nakkesleng
• Bekkenløsning / Bekkenplager
• Hofte- og lyskeplager

Psykomotorisk Fysioterapi

Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, også kjent som psykomotorisk fysioterapi.

Denne retningen bygger på forståelsen av sammenhengen mellom kropp, tanker og følelser.

Hendelser i livet som virker, eller har virket, skremmende, langvarige belastninger og sykdom setter sine spor i kroppen. Vårt forsvar mot dette resulterer gjerne i holdt pust og kroppslige muskelspenninger.

Blir spenningene stående over tid utvikles det til vanespenninger. Dette kan medføre kroniske kroppslige smerter, stivhet, pustevansker, balanseproblemer, tretthet, svimmelhet og generelt dårlig helse. Naturlige funksjoner som bl.a. søvn, temperaturregulering, sult, fordøyelse påvirkes gjerne.

Likeså endring av kroppsfølelse, selvfølelse, og kroppsbilde. Vår

evne til å utrykke våre tanker og følelser hemmes.

Hva gjør fysioterapeuten ?

Undersøker kroppens holdning, muskulatur, bevegelsesmåte og pustemønster.

Undersøker balanse, evne til avspenning, kontakt med , og fortrolighet med egen kropp.

Naturlige funksjoner, likeså sykehistorie, etterspørres.

Refleksjon rundt kroppsundersøkelsen.

Kroppsundersøkelsen bestemmer hvilke tiltak som velges. Pasientens motivasjon, og godt samarbeid imellom terapeut og pasient er en forutsetning.

Hvilke virkemidler benyttes ?

Ulike former for berøring, massasje, bevegelser, sansestimulering, lekpregede aktiviteter. Samspill mellom pust, muskulatur, bevegelser står sentralt. Aktiv deltakelse av pasienten gjennom samtale og refleksjon over pasientens opplevelse og reaksjoner vektlegges.

Mål med behandling

Bli kjent med kroppens signaler og få forståelse av hva det kan være uttrykk for

Bli kjent med egne behov og grenser – noe som utvikler et bedre kroppslig –og psykisk forsvar

Bedre kroppslig og følelsesmessig trygghet kan være en gevinst.

Gi bedre funksjon og redusere eller fjerne smerter

Hvem kan ha nytte av behandling ?

Mennesker med ulike lidelser som anspenthet, muskel-og skjelettlidelser. Kroniske smertetilstander som leddgikt, slitasje, astma og andre former for pustevansker, følgetilstander etter traumer (ulykker, overgrep) og skader, psykiske lidelser av ulik alvorlighetsgrad eks. angst, depresjon, spiseforstyrrelser. Behandlingsformen passer for mennesker i alle aldre.

Behandlingen dekkes helt eller delvis (egenandel) dersom behandler har driftsavtale med kommunen og henvises av lege, kiropraktor eller manuell terapeut. Uten henvisning må du betale alt selv.

Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi er basert på en flerårig videreutdanning for fysioterapeut på høyskolenivå. En klinisk master i dette fagfelt er påbegynt i Tromsø høsten 2010.

Sjokkbølgebehandling

Nyere forskning viser at kroniske smertetilstander ofte er et resultat av en mislykket reparasjon fra kroppens side, der for eksempel arrdannelse i vev kan forårsake plager. Siden kroppen ikke selv klarer å ødelegge vev som har vokst feil, får du kroniske smerter.

Med sjokkbølgebehandling skapes mikroskader i dette vevet og det legges til rette for at kroppen kan bygge opp vevet på riktig måte igjen. Erfaringer viser at opptil 80 % av pasienter blir helt smertefrie og/eller funksjonsfriske etter sjokkbølgebehandling.

Behandling med sjokkbølger

Sjokkbølger er en serie med hurtige slag som trenger opptil 35 mm under huden og løser opp kroniske betennelser i muskulatur og senefester.

Behandlingen tar ca 15 minutter. En behandlings-serie består vanligvis av 4-5 behandlinger.

Sjokkbølgebehandling av fot, legg og kne

Hælspore/ Plantarfaciit:

Hælspore eller plantar fasciitis /plantarfasciitt er en smertetilstand i hælen. Hos idrettsutøvere er diagnosen hælspore den vanligste årsaken til hælsmerter. Smertetilstanden er sannsynligvis del av et sett av reaksjoner på overbelastning av fotbuen over tid. Plagene vil derfor gjerne debutere over lengre tid, ikke akutt. Sjokkbølge behandling av hælspore er lite kjent i Norden, både blant leger, fysioterapeuter og trenere, men internasjonalt vises det til gode resultater. Hælspore kan også oppfattes som en serie bløtdelsskader i senevevet under / foran halen i fotsålens senekappe / plantarfascien. Denne senekappen kan sammenliknes med buestrengen på en pilbue. Hver gang vi setter foten ned - ved gange, løp, sats eller landinger - utsettes denne seneplaten / buestrengen mellom hælen og overgangen mellomfot / tær for store horisontale strekk-krefter - buestrengen spennes. Stadige små avrivinger av fibre i seneplaten kan føre til innlagring av kalk som også kan sees på røntgen. Dette er den egentlige hælsporen. Den er uttrykk for at plagene har nådd et kronisk nivå.

Mortons Nevrom:

Mortons nevrom er en smertefull nerveknute mellom to mellomfotknokler, vanligvis tilsvarende 3.og 4. tå. Forandringer i bløtdelene kan gi trykkøkning som forklarer smertene. Mortons nevrom forekommer oftere hos personer som er tverrplattfot. Gange og løp provoserer smertene som kan bli invalidiserende. Brede sko / innleggssåler og kirurgi er noen av behandlingsmulighetene ved mortons nevrom.

Akillestendinitt:

Achillestendenitt/achillestendinopati, eller betennelse i Akilles senen er en relativt vanlig konsekvens av feilbelastning eller overbelastning av achillessenen. Denne typen skade opstår ofte hos mosjonister, spesielt i perioder der man legger om trening, men også som følge av skader i ankel eller kne som fører til at man får en ugunstig belasting av senen. Senebetennelsen oppstår ofte etter langvarig feil/overbelasting , og kan gi skader i senen som kan føre til at den i noen tilfeller ryker.

Symptomer:

• Som oftest smerter og hevelse lokalt ved trykk
• Smerter under belastning og en stund etter.
• Stivhet ved start av trening og dempes når man er varm, øker igjen på slutten av økt.
• Ofte stivt på morgenen.

Da symptomene kan være villedende mtp grad av skade er dette en skade som er viktig å få vurdert grundig, helst med MR eller ultralyddiagnostikk; de fleste achilles-sener som ryker er symptomfri rett før det skjer. Man behandler denne typen skader ved å korrigere tilstøtende ledd, løse opp i muskulatur som setter senen i spenn og bruker gjerne sjokkbølgebehandling på selve skadestedet. Øvelser er ofte svært viktig for rehabilitering av denne typen skader.

Shin splint / Beinhinnebetennelse i leggen:

Denne skaden er den vanligste belastningsskaden blant idrettsutøvere, spesielt i idretter der løping og hopping utgjør en stor del av aktiviteten. Skaden utløses ofte under intense treningsperioder eller når man legger om treningen. Aksefeil i fot, legg og kne kan ofte være underliggende årsaker til denne formen for skade da dette gir en øket belasnting i muskelfestene langs beinhinnen i skinnleggen. Smertene vil ofte øke med treningsmengden og kan være så smertefullt at man ikke kan trene løping og spenst.

Symptomer på beinhinnebetennelse:

• Intens ømhet ved indre rand av skinnebeinet, noen ganger hevelser
• Smerter ved aktivitet, spesielt med støt i foten

Man behandler denne typen skader ved å korrigere ankel, kne, hofter. Løse opp i muskulatur spesielt i leggen. Det vil ofte være en fordel å tilpasse såler samt endre/tilpasse treningsopplegget.

Selve stedet der man har smerter vil ofte respondere svært bra til sjokkbølgebehandling.

Jumpers knee:

Jumpers Knee/ Patellar tendinopati er skader som er vanlig i idretter som volleyball og fotball spesielt. Skaden er i senen mellom kneskålen og legg beinet og vil ofte gi ømhet i dette området. Årsak til denne typen skadet er overbelastning (ugunstig belastning av senen.

Symptomer på jumpers knee:

• Smerter rett under kneskålen, noen ganger over.
• Smerter ved aktivitet.
• Smerter ved trappegang og stillesitting.

Jumpers knee behandles med sjokkbølge, korreksjon av ankel, kne og hofteledd/funksjon samt redusere spenninger i tilstøtende muskulatur gjerne ved massasjeteknikker. Opptrening og styrking av området viktig for varig lette.

Runners knee:

Runners knee/tracus tibialis-tendenitt har fått navnet sitt da dette er en lidelse som ofte plager langdistanseløpere. Ved stor belastning og da spesielt mye ensidig løping vil utsiden av kneet bli ømt og utøveren blir etter hvert hindret i å løpe lengre distanser. Smertene oppstår pga senen som går langs utsiden av låret og fester på utsiden av leggbenet må passere frem og tilbake over deler av lårbenet ved utsiden av kneet, denne repetitive friksjonen vil etter hvert føre til små skader og betennelser i senen.

Symptomer:

• Smerter på utsiden av kneet utløst av aktivitet
• Kan være krepitasjon/"knirking" i kneet
• Ømhet ved berøring.
• Smerter kan avta under oppvarming for så å komme tilbake i etterkant av aktivitet.

Behandles ved tøyning av den aktuelle senen/muskelen, sjokkbølge og korrigere aksene i ankel, kne og hofter for å unngå tilbakefall når man gjenopptar aktiviteten.

Schlatters:

Schlatters forekommer kun hos eldre barn og unge voksne og er en konsekvens av overbelastning av senen som går fra kneskålen til leggbeinet. Området der denne senen fester i leggen har vekstsoner som ved spenstøvelser eller mye spark kan bli irritert og vekstprosessen blir forstyrret og begynner å gi smerter ved videre belastning. Ofte vil man enten ved å kjenne på eller ved røntgen/MR ultralyd kunne oppdage en hevelse av beinet der senen fester.

Symptomer:

• Rammer aldersgruppen 12 til 18 år.
• Smerter ved utstrekking av kne, da spesielt med belastning

Behandling innebærer avlasting av de skadede områdene. Sjokkbølgebehandling vil ofte framskynde helingsprosessen.

Golfalbue/ Tennisalbue:

Golfalbu e karakteriseres ved smerter på innsiden av albuen. Symptomene kommer som en konsekvens av betennelsestilstand i senen og festet til muskulaturen som bøyer håndleddet og bøyer fingrene; følgelig kommer denne typen skader ved overbruk av disse musklene.

Symptomer:

• Smerter ved griping og aktivitet som påvirker fleksormuskulaturen i underarmen.
• Ømhet på innsiden av albuen

Behandles ved endring av aktivitet, endre teknikker og tilpasse utstyr. Behandling av muskulatur i underarmer og noen ganger i skuldre/overarm, tøyninger og øvelser. Sjokkbølgebehandling vil i de fleste tilfeller også kunne merkbart framskynde helingsprosessen, spesielt ved kroniske tilstander.

Ultralyd diagnostikk

En ultralydundersøkelse er rask, smertefri, uten strålebelastning og svært pasientvennlig. Den gir, sammen med en god funksjonell klinisk undersøkelse, muligheten til å stille en mer nøyaktig diagnose ved en rekke tilstander.

Ultralyd gir meget god detaljoppløsning og egner seg meget godt til å diagnostisere skader rundt ledd, i leddbånd, sener, muskler og slimposer.

Ultralyd kan blant annet påvise sykdom og skader i muskel og skjelett systemet som senebetennelser, kalkdannelser, muskelavrivninger, blødninger, hevelser, artrose, og slimposebetennelser.

Ultralyd kan også brukes rent funksjonelt. Det vil si at man kan se hvordan muskler aktiveres eller ikke aktiviseres når man gjør ulike treningsøvelser.

Albuesmerter

En musearm/ tennisalbue er en overbelastning i muskelfestene på utsiden av underarmen.

Det er ofte snakk om gjentatte belastninger over tid som til slutt utvikler seg til en skade i vevet og gir smerter.

Ved smerter på ut og/eller innsiden av albuen bør fysioterapeut kontaktes for å få stilt riktig diagnose og få iverksatt nødvendig behandlig

Ankel og fotsmerter

Foten har flere funksjoner. Den absorberer belastningen fra underlaget, bærer kroppsvekten og omsetter kraften fra lår og legg til en effektiv bevegelse.

Foten har en kompisert anatomi og funksjonssvikt og skader kan lett oppstå

ved feilstillinger og overbelastninger.

Ankelskader oppstår ofte ved overtråkk eller feilbelastninger av sener, f.eks smerter i axillessenen. (Hælsenen)

Ta kontakt med fysioterapeut for råd, veiledning eller behandling om du har plager fra ankel/fot.

Bekkenplager

Bekkensmerter kan være av lokal karakter eller komme fra rygg eller hofter.

Kan oppstå som følge av skader, over eller feilbelastninger.

Holdningsendringer som følge av svangerskap og fødsel, eller generell anspenthet påvirker også bekkenet og kan gi smerte fra muskulatur og ledd. Kontakt en fysioterapeut for grundig undersøkelse, råd/veiledning og evt behandling.

Brystsmerter

Smerter i brystryggen kan komme av museklspenninger og nedsatt leddfunksjon.

Dette er ofte et resultat av dårlig arbeidstilling og ensformig arbeid, feks foran pc.

Smerter i brystet kan skrive seg fra muskel-skjelettsystemet, hjertet, angst, luftveier eller mage/tarm.

Brystsmerter fra muskel-skjelettsystemet (myalgier) er gjerne av stikkende karakter,

og smertene er ofte lokalisert til sidene av brystkassen, frem mot brystbeinet eller mellom skulderbladene.

Ofte er muskulaturen i brystveggen øm, og det kan være vondt å trykke på musklene mellom ribbena.

Kontakt fysioterapeut for vurdering og behandling

Idrettskader

Skader som kan oppstå ved trening og konkurranse, vanligvis på muskler, sener og leddbånd. Skadene er i hovedsak belastningsskader, dvs at for stor belastning over lang tid kan utvikle skader, f.eks seneskader, eller akutte skader etter uhell eller ved ekstrem belastning ved fysisk aktivitet.

Dette kan være brudd el forstuvninger, menisk og/eller båndskader.

Er du idrettsutøver eller mosjonist som har pådratt deg skade, over tid eller akutt, så ta kontakt med fysioterapeut for undersøkelse, råd, veiledning og behandling.

Isjias

Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene.

Skivene er viktiger for å dempe støt og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen.

Den enkelte skive består av en fast ytre ring og en bløtere kjerne i midten.

Den ytre ringen kan briste slik at kjernen i midten kan tyte ut og trykke mot nerven som går fra ryggen og ned i beina.

Dette gir smerter som stråler i beina og kalles isjias.

Opplever du slike plager.

Ta kontakt med fysioterapeut for råd og veiledning.

Hodepine

Smerter i hodet og nakkeområdet er svært vanlig. Kvinner plages tre ganger så ofte som menn av alle de vanligste typene hodepine som migrene, spenningshodepine og cervicogen hodepine (hodepine pga nakken).

Fysioterapeuten vil gjennom samtale og grundig undersøkelse danne seg ett bilde av hvilken type hodepine pasienten plages med og på bakgrunn av kliniske funn gi tilpasset behandling

Nakkesmerter

Nakkesmerter er definert som smerter eller ubehag lokalisert i området mellom undersiden av kraniet og den øverste delen av skulderpartiet.

• Er smertene akutte, det vil si plutselig oppstått og sterke, kalles det for "kink" i nakken, facettsyndrom, myose eller rett og slett akutte nakkesmerter.
• Hvis hodet samtidig er låst fast til en av sidene kalles det noen ganger for torticollis.
• Hvis smertene har vart mer enn tre måneder kalles de for kroniske nakkesmerter.

Nakkesmerter er et meget alminnelig symptom i befolkningen. Det forekommer i større grad blant kvinner enn blant menn. På et gitt tidspunkt vil omkring 13 % av befolkningen ha vondt i nakken. Omtrent halvparten av oss har hatt eller vil få vondt i nakken en eller annen gang i livet.

Hvordan oppleves nakkesmerter?

• Det gjør vondt i nakken og den føles ofte stiv.
• Smertene kan stråle ned mellom skulderbladene eller ned på brystveggen.
• På samme måte kan smertene stråle ut i skulderpartiet, armen og hånden eller eventuelt opp mot bakhodet.
• Musklene i nakken er spendte og ømme.
• Ved akutte smerter kan hodet være tvangsdreid til en av sidene (torticollis).
• Nakkesmertene kan være ledsaget av tretthetsfølelse i skuldre og armer og tidvis av en sovende, stikkende eller snurrende fornemmelse i armene.

For det meste kan et nakkeproblem diagnostiseres ut fra en samtale mellom pasient og behandler kombinert med en grundig undersøkelse. Her vil fysioterapeuten teste nakkens bevegelighet, kontrollere om det er nerver i klem, teste musklene i nakken og med hendene kontrollere bevegeligheten av ryggsøylens ledd i nakken.

Spedbarnsplager

Barn med skjev nakke (KISS/KIDD), kolikk, søvnproblemer mm.

Spedbarn som ligger rotert med hodet til en side (KISS eller torticollis), eller veldig mye den samme veien, kan ha et problem i nakken og hodeskallen som bør justeres.

Det er viktig å få dette justert så ikke barnet vokser med denne stivheten (KIDD), hvor kroppen må tilpasse seg skjevheten øverst. Kroppen vil da bevege seg i et "vridd" mønster, og kroppen vil etter hvert kunne få slitasje tidligere enn forventet.

Nedsatt bevegelighet kan også føre til funksjonelle forstyrrelser som kan gi seg uttrykk i form av kolikk, vanskeligheter med å suge fra mors bryst, mye gulping og sprutbrekninger. Noen barn har sogar vanskeligheter med å legge på seg. Når ovennevnte problemer eller for eksempel muskelstivhet og smerter oppstår er det lurt å ta kontakt med en fysioterapeut for vurdering.

Barnet vil gjennomgå en grundig undersøkelse med den hensikt å vurdere om det er noe fysioterapeuten kan behandle, eller om pasienten må sendes videre for utredning hos lege eller annet helsepersonell.

Skuldersmerter

Skuldersmerter kan ha ulik utbredelse avhengig av type skulderlidelse. Smertene ved enkelte skulderlidelser kan oppleves utenfor selve skulderen. Trange forhold (Impingement) og/eller sykdom, skade i skuldermuskler (rotatorcuffen) er den vanligste årsaken til skuldersmerter. Kontakt fysioterapeut for undersøkelse, råd/ veiledning og behandling.